Sommerferie 2009 – Til bernerens hjemland

Sommerferie 2009 – Til bernerens hjemland

 Verbier er et kjent vintersportsted i de Sveitsiske alper. Her er det fantastiske alpin-muligheter med tilgang til «de fire daler». Nedfartene er mørkerøde og sorte og hit valfarter skibomsene for å kaste seg ut fjellsidene «off pist». 5000 innbyggere blir til 40000 når skisesongen setter inn og da rer ungdommen senger i helgene for å leve ut det loddrette livet i ukedagene. Hit kommer også alle alpine wannabeer som porcher rundt i gatene med rosa slalomdresser. De kjører knapt barnebakken på Kongsberg, men brillene og støvlene er siste skrik og de hevder seg godt i «after ski» .. I år kom også Tour de France hit med hele sirkuset. Bakkene opp til Verbiere egner seg bra for godt medisinerte sydeuropere og dermed fyller man 40000 senger også på sommeren. Byen står på hodet disse dagene og fylles opp med folk som står 6 timer på tå for å se 7 sekunder med blodslit. Som om ikke det var nok er Verbier også kjent for den klassiske musikkfestivalen hvor unge talenter fra hele verden samles i et alpint symfoniorkester, dirigert av verdens fremste dirigenter. Det trekker selvfølgelig ikke så mye folk som syklistene, men det setter absolutt sitt preg på byen noen uker om somme

 

Hit kommer altså alpinistene, syklistene og musikerne. Vi er ingen av delene. Vi er hundefolk og vi dro dit med 7 bernere. Torsdag 02. juli fylte vi bilene med klær for alle værtyper, 80 kg hundefor og 300 kg med velvaksinert bikkje. Og vi, det er våre kjære venner fra Kongsberg, Else Marie/Hans Reidar og Trine/Kai Inge og oss to Hvalbernere. Tre forventningsfulle par rullet raskt gjennom Tyskland og klatret opp Verbier-bakkene uten melkesyre for å ta inn på vår venn Dan’s lille alpe Hotell midt i smørøyet. Vi ville til Bernerens hjemland, vi ville ha fotturer med hundene i høyfjellet og vi ville leve herrens og hundens glade dager. Og gjett om vi det fikk.

Om vi tok heisen høyere opp eller bare vandret rett fra hotellet, her var det turmuligheter i alle retninger. Terrenget var utrolig flott. Rammen rundt var de hvitkledde toppene, men selv opp til 2500 meter var det de grønne engene som regjerte mens små lekne bekker boltret seg nedover og skapte fine vannhull langs stien. Hundene kunne ikke hatt det bedre og det ble knipset bilder jevnt og trutt. Motivene dukket opp som perler på en snor etterhvert som de firbeinte lekte seg sammen i blomsterengen. Vi kunne skrevet en bok om denne turen , men bildene for tale for seg. Vi vil bare få takke Dan for hans gjestfrihet og hans entusiasme for dette stedet. Han, og hans firbente venn Nalle (9 år gammel berner), var med oss på flere turer og Dan kjenner stedet meget godt. Vi fikk derfor førsteklasses guiding ved en hver anledning. Dan og Nalle lever harmonisk i denne byen og Nalle går fritt omkring overalt. Selv på restauranter er det bar å ta med hund og dette måtte vi selvfølgelig prøve ut. Vi troppet opp på en av Dan’s stamrestauranter med 8 bernere og ble tatt i mot med åpne armer. Serveringen gikk knirkefritt selv om det kan være en utfordring å balansere biffen blant 32 berner-legger som sprer seg på gulvet. Selvfølgelig vanket det også noen skikkelige godbiter til hundene til slutt. Takk for samværet Dan, takk for alle verandadiskusjonene og takk for at vi løste verdensproblemene sammen.. Takk også til våre flotte turkamerater fra Kongsberg som gjorde dette til en herlig opplevelse. Til slutt. Takk til Achilles og Hedda, Gianti og Amici, Dee Dee, Haydn og Aida for at dere er til, for at dere drar oss ut av sofaen hver dag og får oss til å legge ut på slike turer, helt uten doping…